Utskrift

Nedsatt kognitivt funksjonsnivå ved depresjon - anbefalinger i en klinisk hverdag

Både i kliniske sammenhenger og i forskningslitteraturen er det velkjent at depresjon er assosiert med nedsatt kognitivt funksjonsnivå. Mange pasienter rapporterer at de sliter med oppmerksomheten og konsentrasjonen, og at de har problemer med å organisere arbeidet og dagliglivet når de er deprimert.

Tidligere har man antatt at disse problemene vil normalisere seg etter hvert som pasienten opplever symptombedring og blir frisk fra depresjonen. Dagens forskningslitteratur viser at noen aspekter av de kognitive vanskene ser ut til å vedvare, til tross for en bedring av depresjonen.

En vedvarende kognitiv funksjonsnedsetting vil ha implikasjoner når pasienten vender tilbake til jobb eller studier etter en sykdomsperiode, da det ofte forventes at du skal fungere på et premorbid nivå. En tidligere deprimert person som sliter med vedvarende kognitive vansker, vil risikere å oppleve økt belastning. Det kan påvirke opplevelsen av mestring, og lede til et negativt selvbilde og tankemønster. Dette kan øke risikoen for å utvikle nye episoder.

Et alvorlig aspekt ved sykdommen er at risikoen for tilbakevendende episoder er meget høy. Det er rapportert at omtrent halvparten av de som blir diagnostisert med en første episode av depresjon får en ny episode innen to år. Det er vist at kognitiv svikt har en betydning for risikoen for tilbakefall i løpet av det første året.

Nevropsykologisk undersøkelse

Når vi kartlegger kognitivt funksjonsnivå, måler vi ulike aspekter av konsentrasjon og oppmerksomhet, hukommelse, eksekutive funksjoner (evne til mental kontroll/fleksibilitet, planlegging og problemløsning, evne til å inhibere automatiske responser og impulskontroll, selvreguleringsfunksjoner) og psykomotorisk tempo. En slik kartlegging er omfattende og gjøres av spesialister i nevropsykologi.

Det kan være hensiktsmessig å henvise til nevropsykologisk utredning om en pasient strever med å fungere på jobb eller med studier, selv om symptomene på depresjonen er redusert eller pasienten ikke lenger trenger behandling for den. Mange pasienter rapporterer at de er bekymret for om de har fått en hjerneskade av depresjonen, fordi de opplever å streve med ting de ikke hadde problemer med tidligere.

Det er viktig å vite at pasientgruppen fungerer innenfor normalområdet på de fleste målene i en nevropsykologisk kartlegging. De skiller seg derved fra andre grupper med alvorlig mental lidelse, hvor det ofte er en mer global kognitiv svikt. Pasientgruppen viser ofte en mer spesifikk svikt innenfor ulike aspekter av kognitiv fungering. Ved å kartlegge den nevropsykologiske profilen, kan vi definere hva pasienten strever med og legge til rette for tiltak som hjelper på de kognitive vanskene.

Inhibisjon og ruminering

Inhibisjon er et eksempel på slike spesifikke kognitive vansker. Det er evnen til å inhibere/stoppe automatiserte responser. Vi kan måle det gjennom Stroop-effekten. Da ber vi pasienten om å si fargen på bokstaven på et fargeord (for eksempel grønn) istedenfor å lese det (for eksempel blå). Det å lese er automatisert og krever lite kognitiv kapasitet. Dermed blir det kognitivt krevende for pasienten å overstyre denne automatiserte responsen, og si fargen på bokstavene isteden.

Den kognitive funksjonen som krever inhibisjon er assosiert med ruminering/grubling og negative tankemønster, som også er automatisert. Vansker med å inhibere negative tankemønster er et av kjerneuttrykkene som rapporteres av pasientgruppen. Den kognitive svikten med å inhibere kan være en sårbarhetsfaktor som øker risikoen for tilbakefall og nye episoder.

Heterogen lidelse

Alvorlig depresjon rammer 5 prosent av befolkningen, og er den vanligste mentale lidelsen. I tillegg til kjernesymptomene på depresjon kan pasientene rapportere flere ulike symptomer, der noen har mer biologiske eller kognitive symptomer. Dette innebærer at selv om pasienter oppfyller diagnosekriteriene, kan de vise en svært ulik symptomprofil. Ikke alle pasientene viser, eller rapporterer, kognitive vansker. Det er imidlertid vist at mange av pasientene sliter med å fungere i hverdagen, selv når de er blitt friske fra depresjonen. Flere har kognitive vansker. Kartleggingen av dette og tilrettelegging vil ha en stor betydning for hvordan pasientene fungerer videre, og vil i beste fall forebygge tilbakefall.

Konklusjon

Mange pasienter sliter med nedsatt kognitiv fungering både når de er deprimert og i etterkant av en depresjon. De rapporterer at de sliter med oppmerksomheten og konsentrasjonen, og har problemer med å organisere arbeidet og dagliglivet. Det kan igjen øke risikoen for tilbakefall. Det er viktig å kartlegge de kognitive vanskene, slik at det kan tilrettelegges for disse i dagliglivet, på arbeidsplassen eller i utdanningsforløpet. Dette kan være med å forebygge risikoen for tilbakefall og nye episoder med depresjon.

Kognitivt område Uttrykk Råd/ tilrettelegging

Oppmerksomhet/ konsentrasjon

  • Vansker med å fokusere på en oppgave.
  • Blir lett forstyrret og distrahert.
  • Vansker med å holde tråden i en samtale.
  • Vansker med å lese bøker, se på TV og følge med på nyhetene.
  • Vansker med å få med seg beskjeder.
  • Fjern element som kan distrahere nå
  • Legg inn pauser i oppgaver som krever fokus.
  • Fjern element som kan distrahere når det kreves konsentrasjon (TV/radio, telefon, «snapshot» etc.).
  • Unngå steder hvor det er mye bråk eller for mange mennesker.
  • Unnvik å kjøre i rushtrafikk.

Hukommelse

  • Vansker med å huske beskjeder.
  • Vansker med å huske avtaler eller gjøremål.
  • Glemmer ting (nøkler, mobil, lommebok mm).
  • Vansker med å huske navn.
  • Bruk kalender eller mobiltelefon til å huske avtaler, navn og oppgaver. Bruk alarmfunksjonen.
  • Lag en fast rutine for dagligdagse gjøremål.
  • Lag faste plasser til hvor ting skal plasseres, for eksempel nøkler.

Eksekutive funksjoner (reguleringsevne)

Planlegging

Problemløsning

Fleksibilitet

Skift av betingelser

Impulskontroll/inhibisjon

  • Vansker med igangsetting av oppgaver og gjøremål.
  • Vansker med å fullføre oppgaver.
  • Vansker med planlegging og med å få overblikk.
  • Problemer med å håndtere uventede oppgaver.
  • Vansker med å gjøre flere ting på en gang.
  • Vansker med å stoppe automatiserte negative tanker.
  • Prøv å lage en struktur og rutiner for å planlegge dagens oppgaver og gjøremål.
  • Bruk kalender for å strukturere dagen.
  • Få hjelp av andre til å komme i gang med og avslutte aktiviteter.
  • Gi belønning for utførte oppgaver.
  • Gjør en ting ad gangen.
  • Få hjelp av behandler til å identifisere negative tankemønster og lær strategier for å stoppe dem.

Psykomotorisk tempo

  • Ting tar lengre tid å gjennomføre sammenlignet med tidligere.
  • Legg til rette for at det må brukes lengre tid for å utføre oppgaver.

 

video fokus på kognitiv svikt thumb 345x225 Skrevet av
Professor i klinisk nevropsykologi og psykologspesialist i klinisk nevropsykologi, Universitet i Bergen
Åsa Hammar

Referanser

1. Douglas KM, Porter RJ. Longitudinal assessment of neuropsychological function in major depression. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry 2009;43:1105-1117.
2. Gotlib IH, Hammen CL. (Eds.). Handbook of Depression, 2 ed. New York The Guilford Press 2009.
3. Hammar Å, Isaksen L, Schmid M, Årdal G, Strand M. MDD patients show intact memory performance when given optimal conditions. Applied Neuropsychology 2011;18:191-196.
4. Hammar Å, Årdal G. Cognitive functioning in major depression- a summary. Frontiers in Human Neuroscience 2009;3:1-7.
5. Joormann J, Gotlib IH. Emotion regulation in depression: Relation to cognitive inhibition. Cognition and Emotion 2010;24(2):281-298.
6. Joormann J, Yoon KL, Zetsche U. Cognitive inhibition in depression. Applied and Preventive Psychology 2007;12:128-139.
7. Nolen-Hoeksema S. The role of Rumination in Depressive Disorders and Mixed Anxiety/Depressive Symptoms. Journal of Abnormal Psychology 2000;109(3):504-511.
8. Porter RJ, Bourke C, Gallagher P. Neuropsychological impairment in major depression: its nature, origin and clinical significance. Australian and New Zealand Journal of Psychiatry 2007;41:115-128.
9. Schmid M, Strand M, Årdal G, Lund A, Hammar Å. Prolonged impairment in inhibition and semantic fluency in a follow-up study of recurrent major depression. Archives of Clinical Neuropsychology 2011;26:677-686.
10. Schmid M, Hammar Å. Cognitive function in first episode major depressive disorder: Poor inhibition and semantic fluency performance. Cognitive Neuropsychiatry 2013;18(6):515-530.
11. Schmid M, Hammar Å. A follow-up study of First Episode Major Depressive Disorder. Impairment in inhibition and semantic fluency – potential predictors for relapse? Frontiers in Psychology 2013;4:1-13.
12. Årdal G, Hammar Å. Is impairment in cognitive inhibition in the acute phase of major depression irreversible? Results from a 10-year follow-up study. Psychology and Psychotherapy: Theory, Research, Practice 2011;84:141-150.
13. Tilbake til hverdagen - en håndbok om kognitive vanskeligheder som følge av depression. 2014. Lundbeck Pharma A/S.